Folkediktning.

Blog, noe mer unødvendig finnes ikke.

Folkediktning ja... hmmm... når jeg ser ordet "Folkediktning" er det askeladden og de andre norske eventyrene som popper rett inn i hodet mitt. Eventyrene er liksom noe som brenner seg inn med det første du hører dem. "Det var en gang"og "Så levde lykkelig i alle sine dager." det er så koselig i seg selv.

De aller fleste historiene i folkediktninga har opprinnelig blitt fortalt fra generasjon til generasjon og blitt tatt vare på i muntlig form. De kjente eventyrene våre ble ikke skrevet ned før Asbjørnsen og Mo begynte sin samling av historier. Rundt 1800-tallet.


Mye har også blitt skrevet ned før 1800-tallet. Blandt annet har vi sagaene som trolig ble skrevet ned på 1200-tallet.

Det som er litt fasinerende innenfor folkediktningen er jo det at man lett forstår at den har blitt tatt vare på muntlig. De aller fleste historier/sagaer/eventyr har rytme, rim og gjentaelser som gjør det veldig fint å høre på. Samt at sjangeren gjør diktningen enklere å huske og fortelle videre.

Og snipp, snapp, snute. Så var bloginnlegget ute.